Bittersøtt

Jeg har et bilde fra Seattle, av to busker. Det er senhøstes og tidlig morgenfrost. Den ene busken kan være en slåpetorn, med duggete, mørkeblå bær. Den andre er en rogn. De røde fruktene henger lysende i grå høstdis. Blått og rødt lokker og frister: Kom og spis meg! Nei, meg! Lar man seg forføre til å legge et av bærene på tungen, snurper munnen seg sammen, spyttsekresjonen øker dramatisk, man får tårer i øynene. Så bittert at det er på grensen til å være godt.

Slik er det også med lysten. Når man tangerer denne grensen mellom det søte og det bitre, når man befinner seg helt på bristepunktet og ikke klarer lenger, da er nytelsen størst. Vi kaller det gjerne orgasme. Og for å få orgasme, må man gi slipp, må man våge å tangere denne grensen. Mange tør ikke.

Mange tør ikke å leve, heller. De trekker seg tilbake, skjuler seg bak ferdigtygde sannheter, våger aldri å utfordre dem, våger aldri å stille spørsmål, våger aldri å sveve.

Jeg oversetter en tekst av Ma Deva Padma. Den heter "Tillit."

"Det er spennende å hoppe ut i det ukjente, selv om vi blir livredde ved tanken. Og når vår tillit når kvantesprangets nivå, trenger vi ingen spissfindige planer og forberedelser. Vi sier ikke: 'Jeg stoler på at jeg nå vet hva jeg skal gjøre. Jeg pakker kofferten min og tar den med.' Nei, vi hopper bare og tenker knapt nok over hva som vil skje. Spranget er det avgjørende, og det er spennende å falle fritt gjennom den tomme himmelen. Hva som venter på den andre siden? En myk, velgjørende deilig rosafarge, rosenblader ... hopp!"

Eller som David Lee Roth sier det:


"I get up, and nothing gets me down.
You got it tough. Ive seen the toughest around.
And I know, baby, just how you feel.
Youve got to roll with the punches to get to whats real
Oh cant you see me standing here,Ive got my back against the record machine
I aint the worst that youve seen.
Oh cant you see what I mean ?
Might as well jump. jump !
Might as well jump.
Go ahead, jump. jump !
Go ahead, jump.
Aaa-ohh hey you ! how said that ?
Baby how you been ?
You say you dont know, you wont know
Until we begin.
Well cant you see me standing here,Ive got my back against the record machine
I aint the worst that youve seen.
Oh cant you see what I mean ?
Might as well jump. jump !
Go ahead, jump.
Might as well jump. jump !
Go ahead, jump."

For poenget er at reven ikke hadde rett. De henger ikke så høyt, og de er ikke så sure. Og rognebærgelé er deilig til høstens vilt. Gjerne reinsdyrfilet. Epler gjør geleen syndigere og søtere.

ROGNEBÆRGELÉ MED EPLE
2 liter rognebær, ca 1 kg
1/2 kg epler
7 1/2 dl vann
9 dl sukker

Skyll bær og frukt godt. Skjær eplene i biter. Kok bær, frukt og vann til mos. Sil massen og la den stå og renne av seg i 30 minutter. Mål opp saften og kok den opp. Strø over sukkeret under omrøring og kok ytterligere 10-20 minutter. Ta en geléprøve. Ta gryten vekk fra varmen og la geleen avkjøles noe. Skum. Hell geleen på glass og la den stå og stivne. Sett på tette lokk.

Dette ble kanskje ikke syndig nok, så jeg tar med en oppskrift på rognebærlikør i samme slengen. Den har et vidunderlig lekende navn - hvis man kan leke - og er hentet fra boken "Likører med smak av natur."

LIQUEUR DE RÈVE
1 dl rognebær
35 cl brennevin 60%
2 dl sukker
1 dl vann
en bit vaniljestang

Ha frostbitte, skylte rognebær og vaniljestang på en flaske og hell over sprit. Sil av etter to uker. Kok sukkerlaken og bland. La det stå i flere måneder, og hopp så i det!